På grunn av koronaviruset er hygiene et tema alle er opptatt av. Tror du det vil holde seg i allmennhetens bevissthet i det lange løp?
Koronaviruset har absolutt gitt enda større fokus på hygiene og infeksjonsforebygging. Men temaet har allerede vært i søkelyset mange ganger, og ikke bare i fagmiljøer. De siste årene har det vært tallrike reportasjer og artikler i media, spesielt om multiresistente patogener og problemet med sykehusinfeksjoner. Så jeg mener problemet allerede har vært kjent en tid. Det manglet imidlertid på drivkraft for å handle konsekvent med hensyn til dette, og slik er det helt klart ikke lenger.
Vil dette påvirke egenskapene til medisinsk utstyr og bruken av det?
Ja, det kommer til å bli sterkere fokus på medisinsk utstyr og bruken av det. Moderne medisin er svært teknifisert, og mange av disse høyteknologiske produktene er ikke egentlig utformet med tanke på hygiene. Det fører ofte til problemer når utstyret skal prosesseres, dvs. rengjøres, desinfiseres og eventuelt steriliseres. Det gjelder for øvrig ikke bare for medisinsk utstyr.
Betyr dette at industrien står overfor store utfordringer og må slippe hygienerelaterte utviklinger ut på markedet så snart som mulig?
Jeg mener at hygienisk design og spesifikke krav til prosessering frem til validerte prosesseringsinstrukser ikke bare er relevant for sterilt og bakteriefattig medisinsk utstyr, men også for ikke-kritiske produkter. Dette vil helt sikkert bli et viktig tema for produsenter av medisinsk utstyr. Dette vises også i arbeidet med den internasjonale standarden ISO 17644, som utvikler tilsvarende regulering på dette området. Allerede for ca. fem år siden utga USAs Food and Drug Administration (FDA) retningslinjer som la mer vekt på temaet prosessering.
Er det allerede noen i industrien som har begynt å benytte hygienisk design?
Ja, de første produsentene har allerede satt i gang aktiviteter, og i det tyske ingeniørforbundet (VDI) leder jeg en teknisk komité som beskjeftiger seg med skjøtsel av hygienerelevante overflater i medisinske institusjoner. Her arbeider vi med to prosjekter om klassifisering av slike områder og produkter samt deres hygieniske design. Som du ser: Temaet har allerede skutt fart. Jeg går ut fra at i fremtiden vil tilsvarende design-, konstruksjons- og materialaspekter bli stadig viktigere i utviklingen av denne type produkter.
Nøyaktig hvilken rolle spiller design for å gjøre et produkt hygienisk?
Det dreier seg om overflatens ruhet, geometri, sammenføyningsteknikk, materialenes motstandsdyktighet mot rengjørings- og desinfeksjonsmidler, stabilitet mot varme og mye mer – avhengig av bruksområde og behandlingsprosess. Næringsmiddelindustrien har kommet mye lenger på dette området. Mange av disse spørsmålene er allerede regulert av standarder.
Betyr dette at næringsmiddelindustrien er et godt eksempel?
Ja, dette blir behandlet på en annen måte i næringsmiddelindustrien. Der har hygienisk design allerede vært etablert lenge. Prinsippet er klart: Designtiltak er ment å sikre at farlige mikroorganismer, men også vanlig smuss og lignende, ikke under noen omstendighet kommer inn i matprodukter. Derfor har maskin- og anleggskonstruktører i samarbeid med matprodusenter og matteknologer utarbeidet en rekke DIN-standardblad fra det tyske industriforbundet VDMA. Men medisinsk teknologi-industri tenker også nytt, og vi håper at vi kan ta det første skrittet og gi et viktig bidrag her med VDIs tekniske komité og vårt prosjekt for retningslinjer for hygienisk design.
Tror du at mekanisk rengjøring vil få en viktigere rolle i fremtiden enn det har i dag?
Mekanisk rengjøring eller generell prosessering der det også kreves desinfeksjon og sterilisering, er enklere å standardisere enn manuelle prosesser, som alltid er personavhengige. Personavhengighet innebærer alltid at det er tidkrevende og kan føre til feil. Mekanisk prosessering tilbyr derfor mange fordeler: Prinsipielt kan man si at automatisert prosessering er den foretrukne metoden, særlig for bakteriefattig og sterilt medisinsk utstyr. Det er fordi det er den eneste måten å garantere at prosessen er styrbar og trygg og alltid gir samme resultat. Manuelle prosesser, som de som ofte brukes for sykehussenger, benker og lignende systemer, er mye mer utsatt for feil. Resultatet i form av hygiene, er ikke særlig godt. Jeg mener det i fremtiden vil bli viktig at arbeidsprosessene er kostnadseffektive.
I noen land er bruk av vasketunneler vanligere enn i andre. Tror du at dagens krisesituasjon vil føre til nytenking her?
De avgjørende spørsmålet vil være: Hva er fordelene for meg ved å bruke en vasketunnel? Hvis det finnes fordeler sett fra et effektivitets- og lønnsomhetsperspektiv, så er det alltid et tungtveiende argument. Hvis potensialet er mer på kvalitetssiden, vil mange nøle ettersom det naturligvis krever en startinvestering og fordi man må legge om prosessene. På grunn av den økte bevisstheten om hygiene og også på grunn av krav som lovgiverne kan komme med, kan jeg tenke meg at kvalitetsaspektet vil bli stadig viktigere, og da er det ikke noen vei utenom en slik investering. Jeg mener at noe slikt helt klart vil lønne seg. Men det er vanskelig å vinne frem med et slikt argument i Tyskland: Vårt system er fortsatt veldig kostnadsdrevet, og vi ser sjelden startinvesteringen. Det blir vanligvis ikke tatt hensyn til levetidskostnader. Ofte er det ganske enkelt ikke plass til vasketunneler i institusjonen.
Har du noen tanker om hvilke andre gjenstander enn sykehussenger som eventuelt kan vaskes i vasketunneler?
Vasketunneler kunne også bli brukt til for eksempel ikke-fastmonterte behandlingsstoler, toalettstoler og benker. Fremtiden er imidlertid ikke bare vasketunnelen, men også automatisering generelt. Det finnes prosjekter i robotikk som vil utføre en automatisk rengjøringsprosess: Rengjøringsverktøyet kommer til produktet i stedet for omvendt. Slike ting vil komme. Det kommer kanskje en slags hette som tar hånd om rengjøringsprosessen på stedet – en mobil vaskerobot. Det finnes også forskningsprosjekter der førerløse transportsystemer tar sykehussenger inn i vasketunnelen. Det er et arbeid som pågår.
Ved siden av vasketunneler, hvor stor rolle spiller allerede automatisering i prosesseringen?
Ja, dette er et spennende tema. I dag er overflaterengjøring ved hjelp av våtrengjøring eller våtservietter den foretrukne metoden for å prosessere overflater og gjenstander. Men det pågår ulike forskningsprosjekter innen alternative metoder, for eksempel UVC-lys eller kald plasma. På den annen side har disse metodene innvirkning på produktdesignen, for eksempel aldring av plast på grunn av UVC-lys. Det betyr at prosessering er en kompleks prosess med mange påvirkningsfaktorer.
Derfor er det så viktig å definere målet eller resultatet av prosesseringen og å utlede en validert prosedyre for prosesseringen basert på dette. Det må for øvrig produsentene gjøre selv og i tillegg la det bli tilgjengelig for brukerne.
Er dette regulert i standarden ISO 17644 som du nevnte tidligere?
Ja, dette er så å si instruksene for produsenter når det gjelder prosessering.
Hvilke krav stilles til en prosedyre for prosessering?
I prinsippet bør ethvert hygienetiltak og infeksjonsforebyggende tiltak være sterkt og effektivt. Det bør altså ikke være utsatt for feil, ikke kreve ekstraarbeid, og vise et ypperlig resultat. Hvis vasketunneler eller andre metoder oppfyller dette, vil de helt sikker vinne frem.
Hva er din personlige mening: Må vi forberede oss på lignende pandemier som dagens koronavirus i fremtiden? Kan vi beskytte oss mot dette, og i så fall hvordan?
Slike pandemier har alltid eksistert og vil alltid eksistere. De vil kanskje forekomme oftere. Vi kan bare beskytte oss hvis vi ser nærmere på systemet som helhet. Tilnærmingen Én helse tar hensyn til det systemiske samspillet mellom mennesker, dyr, miljø og helse på tvers av alle fagområder. Hvis vi forstår sammenhengene, kan vi for eksempel unngå at smittestoff hopper fra én art til en annen og blir farlig. I så fall vil vi ha oppnådd mye.
Vi må finne måter å leve med pandemier på, slik vi nå har gjort med koronaviruset. Jeg er imponert over hvor raskt og hvor mye vi har lært om SARS-CoV2-viruset allerede, slik at vi er i stand til å håndtere situasjonen på en målrettet måte. Nedstengningen sist vår var helt klart det rette å gjøre. Med det vi vet nå, er det mulig å lede et tilnærmet normalt liv på mange områder, så sant vi følger enkle hygieneregler som AHA (tysk forkortelse for avstand, håndhygiene, maske hver dag) og ventilasjon for å forebygge rask spredning av infeksjoner. Det kan være strategien. Vi må bare finne smarte måter uten å skade og uten å begrense livet vårt for mye.
Professor Clemens Bulitta
Motto: “Dimidium facti, qui coepit, habet: sapere aude, incipe” “
Den som har begynt, er halvferdig; våg å vite; begynn!” (Horats)
Professor Bulitta har omfattende internasjonal erfaring og kunnskap i klinisk medisin, helsevitenskap og medisinsk teknologi-industri. Etter medisinstudier i Heidelberg, USA og Sveits ble han ferdig uteksaminert ved det medisinske fakultetet på Heidelberg universitet. Deretter videreutdannet han seg i kirurgi ved det akuttkirurgiske universitetssykehuset i Essen og det allmennkirurgiske universitetssykehuset i Mainz.
Fra 1999 til 2001 arbeidet professor Bulitta som en Research Fellow ved Massachusetts General Hospital ved Harvard University i Boston, USA, som del av et stipend fra det tyske forskningsrådet. I begynnelsen av 2001 begynte han i Siemens AG Healthcare Sector. Her arbeidet han som helserådgiver i flere år. Senere hadde han ulike lederstillinger innen forretningsutvikling, klinisk markedsføring og produktledelse for kirurgivirksomheten. Fra 2010 var han ansvarlig for global prosjekt- og partneradministrasjon for angiografisystemer i operasjonssaler, såkalte hybride operasjonssaler, hos Siemens.
Siden 2012 har han vært professor i “diagnostiske systemer og medisinteknologisk management“ ved Ostbayerischen Technischen Hochschule Amberg-Weide (det tekniske universitet i Øst-Bayern). Siden sommersemesteret 2014 har professor Bulitta vært leder og akademisk rådgiver for kurset i medisinsk teknologi på bachelornivå.
Siden januar 2015 har han ledet det nylig etablerte instituttet for medisinsk teknologi ved Ostbayerischen Technischen Hochschule Amberg-Weide.
Les mer her: www.oth-aw.de/bulitta/ueber/
Nettbrosjyre
Last ned intervjuet med professor Clemens Bulitta under.